Undervisningsplanlegging

Det finnes vel inga fasit på kva god undervisning er. Men det finnes ti teser som seier noko om kva god undervisning bør innebera. At det skal vera samanheng mellom mål, innhald og metodevalg er klart svært viktig. Tesene om at læraren skal støtte den enkelte elev og at læraren skal bruka eit meiningsskapane språk i undervisninga er og heilt sentralt. Gode tilbakemeldingar frå elevane kan og vera utslagsgivande for å få til god undervisning i framtida. Det er tross alt dei som veit korleis dei lærer mest og best.

Det som er heilt grunnleggande for ei god økt er at læraren er godt forberedt til timen. Som lærar må ein ha eit mål for timen, og ha klart for seg kva som skal skje til ei kvar tid. Ein bør alltid ha ein plan B i bakhovudet dersom noko ikkje går som planlagt, og ein må ha klart ekstra arbeid til elevar som jobbar raskt. Etter kvart som ein lærer elevane å kjenne, vil ein lærar finna ut kva som skal til for å få ei vellykka økt i dei ulike klassane.

Denne økta fekk me utdelt diamantskjema av ulike slag. Skjemaet som langeland skule brukar til fyrste års studentane synes eg var veldig greitt. Sjølv om eg har forstått at lærarane i skulen ikkje skriv diamantskjema til alle timane sine, så ser eg veldig nytten av det. Ved å bruke dette trur eg at me som studentar vil komme inn i tankegongen for korleis me skal tenkje når me skal legge opp ein time. For lærarar med meir erfaring er vel dette blitt litt meir automatisert?

---------------------------------

Revidert 28.04.08

Ja, så litt meir om den didaktiske relasjonsmodellen (diamanten). Den er utvikla av Bjørndal og Lieberg, og denne finnes no i svært mange fagbøker, artiklar og forskningsrapportar som omhandlar didaktikk (Lyngsnes og Rismark).
Den didaktiske relasjonsmodellen inneheld desse kategoriane:

Læreforutetningar
Rammefaktorar

Mål

Innhald
Læringsaktivitetar
Vurdering

Læreforutsetningar: elevane kjem til skulen med forskjellige forventningar, kunnskap, erfaring, evner og ulike bakgrunn i heimen. For å planlegga på ein fleksibel måte, treng læraren mykje kunnskap om elevane, og deira interesser og evner.

Rammefaktorer: i ein skulesituasjon er det mange ting som på ulike måtar avgrensar seg eller muliggjer undervisning og læring. Nokon av desse rammefaktorane er gitt frå myndigheitenes side, og det kan til dømes vera klassestørrelsar og timeantall i faga. Det er mange andre ting som og ofte blir omtala som rammefaktorar. Det kan vera mangel på tid, naturressursar, lærebøker, rom, pengar og lærarar.

Mål: Kva har elevane lært? Det er alltid elevanes læring det skal setjast mål for. Det er viktig at elevane er klar over målet, kanskje kan dei vera med på å utarbeida desse måle sjølve? På langeland skule har klassen to mål kvar veke som dei skal nå. Desse måla står på lekseplanen, og på tavla på skulen gjennom heile veka. På denne måten er elevane alltid klar over kva målet for veka er. Kvar fredag har dei ein måltest, slik at dei blir testa om dei har nådd målet.

Innhald: innhald seier noko om kva arbeidet i skulen skal dreia seg om. Tre forhold som kan leggja premissane for utveljing av innhald: fagas eigenart, samfunnets interesse og elevanes behov.

Læringsaktivitetar: det handlar om den aktiviteten som føregår i læringssituasjonen, som er både undervisninga til læraren og arbeidet til elevane. Ulike metodar er og handlingsreiskapar og framgangsmåtar som lærar brukar for å leggja til rette for elevanes deltaking, forståing og læring.

Vurdering: vurdering er ein kontroll på at elevane har lært det dei skal læra og at dei har oppnådd kompetansen som var målet for opplæringa. Vurdering skjer undervegs i opplæringa og etter fullført opplæring.

(Lyngsnes og Rismark 2007)

Her er diamanten som me nytta på Langeland skule: