søndag 23. september 2007

Observasjon, meir enn berre å ”sjå”

-------------------------

Revidert 27.04.08

Observasjon kan og omtalast som: Iaktta, sjå, oppdaga og følgja med. Dette er noko me menneske gjer heile tida. Eg trur me gjer dette oftare ubevisst som bevisst. Observasjon dreiar seg om å skildre det som du ser. Ein skal ikkje seie noko om kva ein trur skjer, altså ein skal ikkje tolka hendinga. Ein kan læra svært mykje ved å observera. Som lærar er dette ei svært viktig oppgåve for å kunna forstå og læra mest mogeleg om korleis det individuelle barnet er. Ein kan få mykje nyttig informasjon ved å berre sitja å observera. Ein lærar kan oppdaga at ein elev i ein time ikkje gjer noko, og berre ser ut i lufta. Kanskje har eleven ein dårleg dag, eller kanskje er det noko som plagar vedkommande anten i heimen? Kanskje var det noko som skjedde førre friminutt som øydelegger konsentrasjonen? Men observasjon kan ein oppdaga slike ting, og gjera noko med det dersom det er noko alvorleg. Korleis barnet har det heima og elles kan oppdagast gjennom observasjon på skulen. Observasjon kan altså gi betre innsikt på ulike område hos den enkelte elev. Dersom ein oppdagar noko, er det viktig å føra det i ein logg, med dato.

For å få mest ut av observasjonen må du velje ut kva du vil observere. Då er det lurt å ta utgangspunkt i ein person eller ei mindre gruppe. På denne måten vil ein få mest ut av observasjonen. Ein må og på forhand vete kva formålet er, kva er det ein ser etter. Det finnes mange ulike metodar å utføre observasjonen på. Ein kan både vera passiv (fluge på veggen) eller ein kan gå aktivt inn gjennom til dømes ein samtale eller eit intervju.

Det er viktig å hugse på at observasjonen ein gjer nødvendigvis ikkje fortel heile sanninga.

Forventningane til observasjonspraksis var litt både og. Eg tenkte vel kanskje mest på at det var den fyrste praksisperioden, og var spent på det. Likevel var eg nysgjerrig på å få komma ut i skulen å observera. Ettersom eg aldri hadde gjort dette før, visste eg ikkje heilt kva eg skulle venta.

Observasjonspraksis
Før me skulle ut i observasjonspraksis, var eg veldig spent. Eg var spent på korleis klassen og øvingslæraren var. Eg var og spent på kva slags oppgåver me som studentar skulle ha i klasserommet, utan om det å observera.

Eg lærte mykje denne veka, og eg synes det var spennande å observera. Det var litt vanskeleg i starten å velja ut ”eit offer”, men sidan me ikkje kjente nokon av elevane, blei det heilt tilfeldig. Eg må sei det var spennande og litt morosamt å berre sitja å sjå. Det er utruleg kor mykje som foregår ein time når læraren underviser. Nokon sit berre å trøkker blyanten ned i visket og andre verkar nesten ikkje tilstades, medan andre igjen sit og utvekslar blikk over rommet. Ja, det var i blant mykje å sjå. Etter ein dag, hadde me samtalar, der øvingslærar og heile praksisgruppa var med. Då gjekk me gjennom kva me hadde observert. Øvingslærar kjente seg igjen i mykje av det som me hadde observert, og var klar over desse typiske trekka hos enkelte elevar.

I tillegg til å observera ein enkelt elev, såg eg og på klassen som heilskap. Eg såg litt på forskjellen mellom jenter og gutar, i forhold til kva dei snakka om og kva dei teikna i timane. Eg kjente godt igjen dei typiske teikningane til jentene og gutane frå då eg sjølv gjekk på barneskulen. Jentene teikna blomar, hjerter, hestar og skreiv namnet sitt fint med pynt rundt. Gutane laga mykje store ansikt med ”stygge” grimasar. Eg observerte og lærarane. Eg såg på måtar som dei nytta for å motivera elevane, og korleis dei klarte å skapa ro i klassen. Her var det fleire tips som eg vil ta med meg vidare. Alt kan vel sikkert ikkje nyttast i ein anna klasse, ein må nok kjenna klassen for å vera kva som fungerer der.
Eg har fått eit godt inntrykk av klassen og av øvingsledar, og gler meg til me skal få komma tilbake:)

søndag 9. september 2007

Lærarens mandat og mange oppgåver


Då har me hatt ein ny time med pedagogikk, og denne gongen fekk me alle eit større innblikk i kva lærarens oppgåver består i. Eg må nok innrømma at eg blei litt skremd. Har ikkje tenkt igjennom kor mykje arbeid det faktisk dreiar seg om. Forberedingar, laga lekseplanar, planar til spesialundervisning, foreldremøter er berre noko av vannvittig mange oppgåver som ein lærar støtar på. Det er så mange som seier at lærarane har så mykje feriar og liknande, men eg vil tru at lærarane er dei som gjer mest på fritida si, i forhold til andre yrker. Den lange ferien på sommaren kan ein nesten kalla for avspasering=)

Eg trur at det ofte kan vera svært vanskeleg å vera lærar. Då me i forelesningen snakka om kva ein skulle gjere dersom ein fekk følelsen av at ikkje alt stod heilt bra til heime hos ein elev, fekk eg litt panikk. Å ta kontakt med foreldre i ein slik situasjon kan neppe vera noko enkelt. Vil tru at dette ikkje vil vera lett uansett kor mange gangar ein har gjort dette før. Som Birgit forklarte: foreldra kan ta dette til seg og reagere på så ulikt vis.

Også denne økta kom Birgit med gode tips som eg kjem til å ta med meg seinare. Til dømes det å henge seg opp i litt sære ting som ofte er litt morosamt, veit eg av erfaring at kan brenne seg på hjernen. Eit anna godt tips er å ta med seg figurar og gjenstandar som elevane kan knytta til det læraren fortel.

Som lærar vil ein møte på mange utfordringar. Oppdage og gjere noko med mobbing i skulen er kjempe viktig og noko eg meinar at alle lærarar må ta seriøst og må gå inn for å gjere noko med! Dette med å sjå den enkelte eleven og dekke denne elevens behov blir og ein kjempe-utfordring. Dessutan må ein sørge for at elevane har det bra på skulen og at dei får følelsen av å meistre, som igjen er med på å gi eit godt sjølvbilete.

På slutten av økta fekk me nokre tips til søking på internett. Eg trudde eg hadde noko lunde kontroll på dette, men tipsa me fekk her var gode å ha med. Mykje av dette visste eg ikkje frå før. Håpar eg får betre treff framover.

Etter denne litt skremande økta med pedagogikk så tenkjer eg har berre gått ein månad på lærarskulen enda, og at eg framleis har mykje eg skal læra=))

Har ikkje fått tid til å sjå på ”på eiga hand” lenkjene enda, men håpar å få tid i veka som kjem.


--------------------------------------------

Revidert 27.04.08


I Ogden blir det og skrive om kor samansatt lærarens oppgåver er i dag. Før blei det lagt mest vekt på formidlingasoppgåva, medan no har læraren i oppgåve å vera aktivitetsleiar, inspirator og rettleiar i tilegg. Ogden seier og at dagens lærar har tre aspektar. Det er undervisningsfaktoren, relasjonsfaktoren (forholdet og tilliten mellom lærar og elev) og planleggings- og organiseringsfaktoren (tilrettelegging for optimal læring). Læraryrket handlar og om elevkunnskap for blant anna å forstå til dømes læringsprosessar, motivasjon og individuelle forskjellar (Ogden 2004).


Eg har kikka litt på anbefalte lesing, spesielt på brosjyren ”Rettar og pliktar i den offentlege grunnskulen". Her står det ganske utfyllande kva rettar og pliktar skulen, elevane og foreldra har i den offentlege grunnskulen, og om samarbeidet mellom skule og heim. Eit døme på det sistnemnde kan vera i faget mat og helse. Her har foreldra plikt til å seia i frå dersom barnet deira ikkje toler ei matvare, eller at religionen til barnet/foreldra seier at enkelte matvarer ikkje kan etast. Då har skulen igjen plikt til å følgje opp dette og leggja til rette for dette i planlegginga.


Utfordringa for meg som lærar blir å sjå den enkelte elev, og vera med på å oppdra barna i samarbeid med foreldra. Som lærar har du då ganske mange barn som du skal ta del i oppdraginga. Men dette å sjå den enkelte elev trur eg er så viktig at dette eg noko som eg ynskjer å vektlegga på skulen. At eg veit når eg kjem heim etter ein skuledag, at eg har snakka med kvart av barna i klassen, slik at alle har blitt ”sett”. Klasseleiing trur eg og kan bli ein utfordring, men dette er noko som eg trur vil komma litt etter kvart, etter at eg er blitt ein meir trent og erfaren lærar. Likevel trur eg det kan ta litt tid før ein føler seg trygg på dette.


I forhold til kommentaren frå Gunnar, må eg gjenta at eg blei litt skremd etter økta. Eg fekk vel ei kjensle som spurde om eg kom til å klara alt dette. Jobben som lærar er så mykje meir enn å gå heim frå jobb, for så å ikkje tenkja meir på den før arbeidsdagen byrjar igjen dagen etter. Det er ein utruleg tidskrevjande jobb, som til tider og kan vera kjenslemessig vanskeleg.