Veiledning og Vurdering- to sider av samme sak

Vurdering og rettleiing er ei stor oppgåve som læraren har, og denne oppgåva har fått stort fokus i kunnskapsløftet. Å vurdera er ikkje noko enkel oppgåve, og det merka eg og godt då eg var i praksis. Det var ikkje like lett å skriva tilbaklemeldingar på arbeidet som elevane hadde gjort. Men ein må hugsa på at vurdering er utruleg viktig for eleven, og dei fleste elevar likar faktisk å bli vurdert. For elevens skyld er vurdering viktig for det gir lystfølelse til læring(motivasjon) og fordi eleven får vita kva som skal til for at arbeidet skal bli betre.

Det finnes to ulike typar vurdering, og det er formativ vurdering og summativ vurdering. Formativ vurdering er det ein elev får gjennom heile året, gjennom tilbakemeldingar. Formativ vurdering skal gje grunnlag for forbetring i dei ulike faga. Summativ vurdering derimot er vurdering av elevens kompetansenivå etter året er omme.

Boka til Helle seier noko om korleis tilbakemeldinga bør vera. Mange viktige punkt, men eg meinar personleg at punkt nummer to og tre er dei aller viktigaste.

· Tilbakemelding må vera spontan
· Tilbakemelding må vera ekta
· Tilbakemelding skal vera konkret og grunngjeven
· Tilbakemelding skal ta utgangspunkt i tidlegare prestasjonar
· Tibakemelding skal signalisera at liknande meistring kan ventast i framtida
· Tibakemeldinga må vera meir oppteken av det eleven meistrar enn motsatt.
(Helle, L 2007)

Rettleiing forutset at det er ein dialog, og ein dialog kan vera både skriftleg og munnleg. Rettleiing er både eit saksforhold (at det kan gjelda både fag og personlege ting) og ein relasjon. Relasjonen er likeverdig og men den er som oftast asymmetrisk. I denne samanhengen vil det seia at rettleiaren har meir kompetanse og kunnskap enn den som blir rettleia. Å vera ein god rettleiar kan vera vanskeleg. Men kva det eigentleg inneber ligg i ordet; Ein skal leia eleven på rett veg. Eg trur det er viktig å stilla gode spørsmål, slik at eleven skal få tenkja litt sjølv og at ein på denne måten kan vera utforskande saman.

Vurdering finnes på tre ulike nivå. Det er samfunnsnivå, skulenivå og individnivå. Samfunnsnivå går på nasjonale prøvar og eksamensresultat. Det som ligg på samfunnsnivået skal ikkje kunna sporast tilbake til den enkelte skule eller elev. Skulenivå er til dømes resultat på vitnemål. Dette skal ikkje kunna sporast tilbake på individ. Individnivå handlar om vurdering av ulike aktivitetar eller prøvar.

Dei ulike teoretiske perspektiva har forskjellige tankar om vurdering. Det sosiokulturelle læringsperspektivet meinar at det er sentralt at eleven skal få ta del i sin eigen vurdering. Vurderinga skal vera ein integrert del av læringa og den skal fremja og forbetra læringa.

På slutten av denne økta fekk me ei gruppeoppgave som gjekk ut på å vurdere ein elevtekst. Teksten var eit eventyr, men mange sjangertrekk der det kom tydeleg fram at eleven hadde leseerfaring frå eventyr. Eleven hadde brukt denne kunnskapen til å lage sitt heilt eige eventyr. På gruppa fann me ut at teksten var svært bra skriven, sjølv om det var litt skrivefeil og feil teiknsetjing i blant. Å formulera ei god tilbakemelding var likevel ikkje enkelt. Me fekk likevel fram på papiret kva me synes kunne vore ei god og konstruktiv tilbakemelding. Me la fram alt me synes var positivt og gav nokre tips til kva eleven kunne jobba vidare med. I tilbakemeldinga prøvde me, sjølv om det ikkje var enkelt, å unngå ord som men, fordi dette ordet kan vera med på å øydeleggja det positive i tilbakemeldinga.